Hva mener vi med digital kompetanse i skolen?

Dette er et begrep som i skolesammenheng er åpent for tolkninger. I LK 06 er digital kompetanse en av de grunnleggende ferdighetene og dette er hva læreplanen sier om de grunnleggende ferdighetene, ” Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.”

Hvis vi studerer den generelle delen ser vi at digital kompetanse ikke blir eksplisitt nevnt. Det er her opp til den enkelte lærer å tolke inn hvor i planen de forskjellige ferdighetene kan læres og brukes. I forbindelse med noen begreper kan det være enklere å koble digital kompetanse enn andre, som for eksempel, ungdomskultur, kildekritikk, teknologi, kommunikasjon, variasjon i undervisningsmetoder og læremidler men kanskje viktigst av alt i forbindelse med allmenndanningen. 

I fagplanene for de respektive fagene i grunnskolen blir de digitale ferdighetene konkret nevnt og i fagplanen for kunst og håndverk finner vi dette om digitale ferdigheter, ” Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon.”

Digital kompetanse er ikke et eget fag men skal inngå som en naturlig del i skolens alle fag. Utfordringen er hvem som skal ha ansvaret for at den enkelte elev lærer de ferdighetene som kreves. I læreplanen for elevrådsarbeid finner vi følgende om bruk av digitale verktøy ” Å kunne bruke digitale verktøy i elevrådsarbeid innebærer å utforske nettsteder, gjennomføre informasjonssøk, utøve kildekritikk og nettvett og velge relevant informasjon i faget. Bruk av digitale verktøy inkluderer digital presentasjon, publisering og kommunikasjon.” Dette er ferdigheter elevene skal bruke i elevrådsarbeid, men hvor skal de læres?  De andre grunnleggende ferdighetene, skrive, lese, regne og uttrykke seg muntlig er sterkere knyttet til norsk respektive matematikkfaget. I kompetansemålene for de forskjellige fagene finner vi også de digitale ferdighetene. Siden disse ferdighetene ofte overlapper i de forskjellige fagene kan det bli utydelig hvem som har ansvaret for opplæringen.

Mange skoler og kommuner har på grunnlag av dette utarbeidet egne ikt planer som et verktøy for å anskueliggjøre ferdighetene etter trinn og underlette arbeidet med å ivareta opplæringen. Drammen kommune har laget en slik ikt plan som mange andre kommuner har brukt i utviklingsarbeidet med egne planer. Her kan vi se at målene etter 2.klasse tar for seg 5 grunnleggende digitale ferdigheter, Elevene skal kunne søke og finne relevant informasjon,  Elevene skal kunne bruke datamaskinen til tekstskaping. Elevene skal kunne produsere en tegning i et tegneprogram, Eleven skal kunne kommunisere gjennom e-post og Elevene skal vite hva et brukernavn og passord er.

I kjølvannet av at digital kompetanse fikk innpass i LK 06 kom det mange bøker på markedet om dette tema. Hos disse forfatterne finner vi forksjellige definisjoner av hva det vil si å være digital. Dette sier for eksempel Hildegunn Otnes i innledningen til sin bok, ”Vi har valgt å kalle antologien ”Å være digital” i stedet for ”Å kunne bruke digitale verktøy”, fordi vi ikke ønsker å signalisere et ensidig instrumentelt teknologisyn. Vi ønsker å få fram at det digitale i mange av fagene innebærer mer enn tekniske redskaper, at det også er en ny måte å handle på, å tenke på, å uttrykke seg på – å forholde seg til verden på” (Otnes 2009) 

Hos forfatterne av boken ”DidIKTikk” finner vi en annen definisjon som baserer seg på at de ser på begrepet digital kompetanse som relativt. De mener at det avhenger av hvem brukeren er når og hvor og de har derfor landet på denne definisjonen, ”Digital kompetanse innebærer å kunne bruke digitale verktøy og ha en tilstrekkelig forståelse av teknologien til å kunne fungere i og påvirke samfunnet.” (Bjarnø, Giæver, Johannesen og Øgrim 2009)

Forfatteren Ola Erstad, ser på en rekke definisjoner av begrepet og konkluderer med at det er komplekst og sammensatt, han er litt mer forsiktig med å gi begrepet en definisjon og lander på fem forskjellige nivåer i skolen. ”for det første som grunnleggende ferdigheter, for det andre som kunnskap om digitale medier, for det tredje koblet til kunnskapsutvikling innen bestemte fag og temaområder, for det fjerde som uttrykk for elevenes læringsstrategier i møte med ulike informasjonskilder og for det femte som digital dannelse.”  (Erstad 2010).

Definisjonen man velger å bruke vil farge arbeidet med digital kompetanse i den enkelte skole. Som vi har sett er også tolkningsmulighetene mange. Det er derfor viktig å finne et felles ståsted i et personale når en ønsker å definere sin skole eller kommunes arbeid med digital kompetanse.

Litteratur:

Otnes, H (2009), Å være digital i alle fag, Oslo, Universitetsforlaget

Bjarnø, V, Giæver, TH, Johannesen, M og Øgrim, L (2009), DidIKTikk: Digital kompetansen i praktisk undervisning, Bergen, Fagbokforlaget

Erstad, O (2010), Digital kompetanse i skolen: en innføring, Oslo, Universitetsforlaget

Nettsteder:

http://www.iktplan.no/index.php

http://www.udir.no/grep

Utfordringer til å ta i bruk digitale verktøy og arbeidsmåter i skolen

I LK 06 er digitale ferdigheter hos eleven en av fem grunnleggende ferdigheter. De digitale ferdighetene skal utvikles hos alle elever i alle fag. De grunnleggende ferdighetene; lese, skrive, uttrykke seg muntlig og regne blir i hovedsak dekket opp av norsk og matematikkfaget. Digital kompetanse skal inngå som en naturlig del i alle skolens fag. I lærerutdanningen blir det vektlagt at de fremtidige lærerne skal ha en bred digital kompetanseplattform, fremfor spesifikke kunnskaper i bestemte programvarer. Norsk og matematikk er obligatoriske fag i lærerutdanningen men det er ikke digital kompetanse eller IKT som faget tidligere het. 

Det kan selvsagt fortsatt være forskjeller i landet når det kommer til ressurser og tilgang til maskinvare og programvare som spiller inn i en skoles nivå av digital kompetanse, men viljen til å ta i bruk digitale verktøy må også være til stede i hele organisasjonen. Det er gjort forskning på forholdet mellom tilgang på utstyr og digital kompetanse hos elever. Denne viser at det ikke nødvendigvis skjer noen heving i kompetansenivået ved god tilgang til utstyr (Cuban 2001; Livingstone 2009, Blikstad-Balas 2012).  Den samme forskningen peker på at elevene tar med seg sin allerede tilegnede digitale kultur til skolen og holder på den. Læreren må derfor endre elvenes praksis slik at de kan nyttegjøre seg de verktøyene som fremmer læring. ”Hvis skolen ikke klarer å utvide elevenes praksiser ved å gi elevene relevante måter å bruke alle IKT-mulighetene på, vil elever fortsette å delta i de praksisene de allerede behersker, også på skolen.” (Blikstad-Balas 2012) 

På lik linje med elevene har lærerne en tilegnet praksis som må forandres når nye satsningsområder som for eksempel digital kompetanse blir nedfelt i læreplanene. Skolen som organisasjon må implementer disse endringene og praksiser må forandres. Ola Erstad (2005) mener at det er spesielt tre faktorer som hindrer denne utviklingen i skolen. Det kan eksistere en kultur ved skolen som ser på skolen som en motkultur mot fritidskulturen eller teknologiskepsis, i disse tilfeller mener Erstad at skolen som organisasjon ikke tilrettelegger for at ferdigheten digital kompetanse blir ivaretatt i undervisningen.  Den andre faktoren kan være at den enkelte lærer velger å ikke legge vekt på eller se behovet for ny teknologi i undervisningen. Den tredje faktoren han påpeker tar for seg blant annet profesjonskamp og ulik tilgang til nødvendig utstyr. Og han summerer opp disse faktorene som institusjonelle.

Til slutt vil jeg knytte dette sammen med det jeg nevnte innledningsvis. Lærere må tilegne seg en bred digital kompetanseplattform. Lærerne skal ikke konkurrere med elevene i digitalkompetanse, men utvide og bygge videre på den kompetansen de allerede besitter. Det ville derfor ikke være urimelig at noen endringer gjøres i lærerutdanningen for å ivareta dette. I dag er det opp til hver enkelt lærerskolestudent å velge digital kompetanse som valgfag og dette blir da overlatt til den enkeltes interesser. I de obligatoriske fagene norsk og matematikk er det integrert noe digital kompetanse. Hvis skolen skal stå rustet og kunne dekke dette behovet må kompetansen heves innenfor hele organisasjonen. Nyutdannede lærere må ha kompetanse nok til å ivareta læreplanens intensjon med grunnleggende ferdigheter. Lærere som allerede arbeider i skolen må gis mulighet til videreutdanning.

Litteratur

• Erstad, O (2005), Digital kompetanse i skolen, Oslo, Universitetsforlaget
• Cuban, L (2001), Oversold and Underused: Computers in the Classroom,Cambridge, Harvard University press
• Livingstone,S.M.(2009), Children and the Internet:great expectations, challenging realities, Cambridge, Polity
• Blikstad-Balas, M (2012), Digital Literacy in Upper Secondary School-What Are Students Using Their Laptops for During Teacher Instruction?, I Nordic Journal of Digital Literacy, vol 2

Nettkilder

·         http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/

Jeg elsker min padde!

Jeg har den stort sett med meg overalt men etter å ha studert denne bloggen fra Tom Barrett skammer jeg meg nesten for hvor lite jeg har utnyttet potensialet. Jeg skulle gjerne ha testet ut å bruke I Pad som verktøy i et klasserom i Norge, men det lær nok drøye en stund til. I løpet av høsten skal jeg ha praksis ved en internasjonal skole i Kiev.I denne skolen bruker man I Pad i klasserommet fra 1.klasse, så det skal virkelig bli spennende å se hvor langt de har kommet i bruken. Jeg må bare få trekke frem noen favoritter fra denne listen med 103 måter å bruke I Pad i klasserommet på. I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om underveisvurdering og trafikklys. Jeg brukte lang tid på å finne frem til de enkle plastkrusene i riktig farge og så finner jeg denne hendige appen "Traffic Light", ord blir fattige..

.

Balopticon!! Det er sikkert mange av dere som ikke vet hva det er, men kort fortalt er det en slags projektor hvor du kan legge inn et bilde eller en bok så blir dette projisert på et lerret. Vi hadde en slik på skolen når jeg var liten og jeg husker at jeg var litt redd for den når den ble trillet inn i klasserommet for første gang. Den duret også husker jeg. Hvis det fortsatt er noen lærere der ute som gråter sine modige tårer for at de ikke får hendene sine på et nytt Balopticon, kan jeg nå fortelle at det kan du ordne med en I pad og en liten app som heter Air Presenter.

Balopticon anno 2012

Balopticon, et revolusjonerende verktøy i Deres klasserom! (etter krigen kanskje)

Et lite tips til alle lærere der ute, bruk bloggen til Tom Barrett som kompetanseheving i personalet når det gjelder IKT. Her er det flust av gode råd og tips samlet på et sted. Jeg kommer sikkert å komme tilbake med omtale om Apper som jeg har funnet og utprøvd fra denne siden senere. I mellomtiden har jeg også en oppfordring til norske app-utviklere, vi trenger flere av disse Appene på norsk!